Version 1.1 of the definition has been released. Please help updating it, contribute translations, and help us with the design of logos and buttons to identify free cultural works and licenses!

Difference between revisions of "Definition/Nb"

From Definition of Free Cultural Works
Jump to navigation Jump to search
(Preamble (1/2))
(Preamble (2/2))
Line 12: Line 12:
 
*'''frihet til å skape og spre flere utgaver''' fullstendig eller delvis, både informasjonen eller uttrykket
 
*'''frihet til å skape og spre flere utgaver''' fullstendig eller delvis, både informasjonen eller uttrykket
 
*'''frihet til å endre og forbedre''' verket, og å spre det forbedrede verket videre
 
*'''frihet til å endre og forbedre''' verket, og å spre det forbedrede verket videre
 +
 +
Disse frihetene burde være tilgjengelige for alle, hvor som helst og når som helst. De burde ikke begrenses av hvilken sammenheng verket brukes i. Kreativitet er handlingen i å bruke en eksisterende ressurs på en måte ingen tidligere hadde tenkt på.
 +
 +
I de fleste land opprettholdes imidlertid ikke disse frihetene. I stedet undertrykkes de av lover som vanligvis kalles ''opphavsrettslover''. De betrakter opphavspersonene som guddommelige, og gir dem et eksklusivt monopol over hvordan «deres materiell» kan gjenbrukes. Denne eneretten hindrer kulturen i å blomstre, og hjelper ikke opphavspersonenes økonomi i like stor grad som den beskytter de mektigste forlag- og produksjonsselskapenes firmamodell.
 +
 +
Til tross for disse lovene kan opphavspersoner gjøre sine verk frie gjennom å velge blant en mangfold av juridiske dokumenter kalt [[License|frie lisenser]]. Når en opphavsperson velger å slippe sitt verk under en ''fri lisens'' innebærer det ikke at denne mister sine rettigheter til det, men gir alle andre de frihetene som listes opp ovenfor.
 +
 +
Det er viktig at verk sojm hevdes å være frie i praktis og uten risiko tilbyr de nevnte frihetene. Det er derfor vi nedenfor gir en eksakt '''definisjon av frihet''' for lisenser og deres verker.

Revision as of 05:06, 3 August 2007

Sammendrag

Dette dokumentet definerer «frie kulturelle verker» (free cultural works) som verk eller uttrykk som fritt kan studeres, brukes, kopieres og/eller endres av hvem som helst, til hvilket formål som helst. Det beskriver også visse akseptable begrensninger, som tar hensyn til eller beskytter disse grunnleggende friheter. Definisjonen skiller mellom frie verk og frie lisenser, som kan brukes for å beskytte et fritt verks juridiske status. Definisjonen er ikke en lisens i seg selv; den er et verktøy for å bestemme om et verk eller en lisens skal betraktes som «fri».

Innledning

Sosiale og teknologiske framsteg gjør det mulig for en voksende del av menneskeheten til å ta del av, skape, forandre og publisere ulike typer arbeider – kunstverk, forknings- og utdanningsmateriell, programvare og artikler. Kort sagt: alt som kan representeres i digital form. Mange sammenslutninger og felleskap har blitt skapt for å utøve disse nye mulighetene og skape en stor mengde kollektvt gjenbrukbare verk.

Uansett hvilke felter de virker innen, og uansett status som amatør eller profesjonell, har de fleste opphavsmenn en sann interesse av å foretrekke et økosystem der verk kan spredes, gjenbrukes og bearbeides på kreative måter. Jo lettere det er å gjenbruke og bearbeide et verk, jo rikere blir våre kulturer.

For å forsikre om at dette økosystemet fungerer smidig bør opphavsmennenes verk være frie. Med frihet menes her:

  • friheten til å bruke verket, og nyte fordelene av å bruke det
  • frihet til å studere verket, og bruke kunnskapen som er tilegnet ved hjelp av det
  • frihet til å skape og spre flere utgaver fullstendig eller delvis, både informasjonen eller uttrykket
  • frihet til å endre og forbedre verket, og å spre det forbedrede verket videre

Disse frihetene burde være tilgjengelige for alle, hvor som helst og når som helst. De burde ikke begrenses av hvilken sammenheng verket brukes i. Kreativitet er handlingen i å bruke en eksisterende ressurs på en måte ingen tidligere hadde tenkt på.

I de fleste land opprettholdes imidlertid ikke disse frihetene. I stedet undertrykkes de av lover som vanligvis kalles opphavsrettslover. De betrakter opphavspersonene som guddommelige, og gir dem et eksklusivt monopol over hvordan «deres materiell» kan gjenbrukes. Denne eneretten hindrer kulturen i å blomstre, og hjelper ikke opphavspersonenes økonomi i like stor grad som den beskytter de mektigste forlag- og produksjonsselskapenes firmamodell.

Til tross for disse lovene kan opphavspersoner gjøre sine verk frie gjennom å velge blant en mangfold av juridiske dokumenter kalt frie lisenser. Når en opphavsperson velger å slippe sitt verk under en fri lisens innebærer det ikke at denne mister sine rettigheter til det, men gir alle andre de frihetene som listes opp ovenfor.

Det er viktig at verk sojm hevdes å være frie i praktis og uten risiko tilbyr de nevnte frihetene. Det er derfor vi nedenfor gir en eksakt definisjon av frihet for lisenser og deres verker.