Version 1.1 of the definition has been released. Please help updating it, contribute translations, and help us with the design of logos and buttons to identify free cultural works and licenses!

Definition/Nb: Difference between revisions

From Definition of Free Cultural Works
Jump to navigation Jump to search
(Identifying Free Cultural Works)
(Defining Free Culture Licenses)
Line 27: Line 27:


Vi fraråder å bruke andre begreper for å identifisere frie kulturelle verk, som ikke gir en klar definisjon av frihet. Eksempler på slike er ''åpent innhold'' (Open Content) og ''fri tilgang'' (Open access). Disse begrepene brukes ofte for å referere til innhold som er tilgjengelig undre «mindre restriktive» krav enn de eksisterende opphavsrettslovene, eller for verker som er «tilgjenglige på Internett».
Vi fraråder å bruke andre begreper for å identifisere frie kulturelle verk, som ikke gir en klar definisjon av frihet. Eksempler på slike er ''åpent innhold'' (Open Content) og ''fri tilgang'' (Open access). Disse begrepene brukes ofte for å referere til innhold som er tilgjengelig undre «mindre restriktive» krav enn de eksisterende opphavsrettslovene, eller for verker som er «tilgjenglige på Internett».
== Definisjon av frie kulturelle lisenser ==
Lisenser er juridiske instrumenter som gjør det mulig for eieren av et verk å overføre sine rettigheter til andre. Frie kulturelle lisenser fjerner ikke rettigheter – det er alltid valgfritt å godkjenne dem, og om de godkjennes, gir de friheter som opphavsrettslover i seg selv ikke gir. <em>DeWhen accepted, they never limit or reduce existing exemptions in copyright laws.</em>

Revision as of 03:08, 4 August 2007

Sammendrag

Dette dokumentet definerer «frie kulturelle verker» (free cultural works) som verk eller uttrykk som fritt kan studeres, brukes, kopieres og/eller endres av hvem som helst, til hvilket formål som helst. Det beskriver også visse akseptable begrensninger, som tar hensyn til eller beskytter disse grunnleggende friheter. Definisjonen skiller mellom frie verk og frie lisenser, som kan brukes for å beskytte et fritt verks juridiske status. Definisjonen er ikke en lisens i seg selv; den er et verktøy for å bestemme om et verk eller en lisens skal betraktes som «fri».

Innledning

Sosiale og teknologiske framsteg gjør det mulig for en voksende del av menneskeheten til å ta del av, skape, forandre og publisere ulike typer arbeider – kunstverk, forknings- og utdanningsmateriell, programvare og artikler. Kort sagt: alt som kan representeres i digital form. Mange sammenslutninger og felleskap har blitt skapt for å utøve disse nye mulighetene og skape en stor mengde kollektvt gjenbrukbare verk.

Uansett hvilke felter de virker innen, og uansett status som amatør eller profesjonell, har de fleste opphavsmenn en sann interesse av å foretrekke et økosystem der verk kan spredes, gjenbrukes og bearbeides på kreative måter. Jo lettere det er å gjenbruke og bearbeide et verk, jo rikere blir våre kulturer.

For å forsikre om at dette økosystemet fungerer smidig bør opphavsmennenes verk være frie. Med frihet menes her:

  • friheten til å bruke verket, og nyte fordelene av å bruke det
  • frihet til å studere verket, og bruke kunnskapen som er tilegnet ved hjelp av det
  • frihet til å skape og spre flere utgaver fullstendig eller delvis, både informasjonen eller uttrykket
  • frihet til å endre og forbedre verket, og å spre det forbedrede verket videre

Disse frihetene burde være tilgjengelige for alle, hvor som helst og når som helst. De burde ikke begrenses av hvilken sammenheng verket brukes i. Kreativitet er handlingen i å bruke en eksisterende ressurs på en måte ingen tidligere hadde tenkt på.

I de fleste land opprettholdes imidlertid ikke disse frihetene. I stedet undertrykkes de av lover som vanligvis kalles opphavsrettslover. De betrakter opphavspersonene som guddommelige, og gir dem et eksklusivt monopol over hvordan «deres materiell» kan gjenbrukes. Denne eneretten hindrer kulturen i å blomstre, og hjelper ikke opphavspersonenes økonomi i like stor grad som den beskytter de mektigste forlag- og produksjonsselskapenes firmamodell.

Til tross for disse lovene kan opphavspersoner gjøre sine verk frie gjennom å velge blant en mangfold av juridiske dokumenter kalt frie lisenser. Når en opphavsperson velger å slippe sitt verk under en fri lisens innebærer det ikke at denne mister sine rettigheter til det, men gir alle andre de frihetene som listes opp ovenfor.

Det er viktig at verk sojm hevdes å være frie i praktis og uten risiko tilbyr de nevnte frihetene. Det er derfor vi nedenfor gir en eksakt definisjon av frihet for lisenser og deres verker.

Å definere verk som frie

Dette er en definisjon av frie kulturelle verk. Vi oppmuntrer opphavspersoner som beskriver sine verk til å henvise til denne definisjonen som «Dette er et fritt lisensiert verk, slik det beskrives i Definisjonen av frie kulturelle verk». Om man ikke liker begrepet «frie kulturelle verk» kan man bruke det mer generelle begrepet «fritt innhold», eller henvise til en de eksisterene bevegelsene som beskriver lignende friheter i mer spesifikke sammenhenger. Vi oppmaner også til å bruke noen av de opphavsrettsfrie logoene og knappene for frie kulturelle verk.

Man skal være oppmerksom på at en slik beksrivelse ikke gi de rettighetene som beskrives i denne definisjonen. For at et verk skal kunne være helt fritt må det benytte en av de frie kulturlisensene, altarnativt ikke dekkes av opphavsrett.

Vi fraråder å bruke andre begreper for å identifisere frie kulturelle verk, som ikke gir en klar definisjon av frihet. Eksempler på slike er åpent innhold (Open Content) og fri tilgang (Open access). Disse begrepene brukes ofte for å referere til innhold som er tilgjengelig undre «mindre restriktive» krav enn de eksisterende opphavsrettslovene, eller for verker som er «tilgjenglige på Internett».

Definisjon av frie kulturelle lisenser

Lisenser er juridiske instrumenter som gjør det mulig for eieren av et verk å overføre sine rettigheter til andre. Frie kulturelle lisenser fjerner ikke rettigheter – det er alltid valgfritt å godkjenne dem, og om de godkjennes, gir de friheter som opphavsrettslover i seg selv ikke gir. DeWhen accepted, they never limit or reduce existing exemptions in copyright laws.